NEIPA VS moderne IPA

Nå som NEIPA begynner å komme med skikkelig bitterhet igjen så kan det være vanskelig å plassere en øl under riktig kategori. Eksempel: Bygland Augnestyngien. Uklar eller hazy som en NEIPA, tørrhula så det lukter tropisk juice. Masser av juice i smaken, men 50 IBU og med malten som en viktig del av smaksbildet. Selv kaller bryggeriet det for en IPA, men på 4,7% så vil jeg si det er en session IPA. Har ellers både lest og observert at nå som ølverdenen omsider har klart å gå lei av søtlige, men maltfattige øl med all humlen i nesa og praktisk talt ingen bitterhet så er det tørrhumlet IPA med bitterhet og litt lettere maltkropp som kommer som ei kule nå, noe Nøgne Ø South Coast har vært et eksempel på der juicegutta har kjempet på FB om å omtale den som en NEIPA mens tradisjonistene holder på at det er en moderne IPA.

Denner registrert som DIPA, er det riktig? Er ein slik “moderne IPA”?

DDH IPA står det på flaska, under South Coast. 7,5% er vel ofte eit slags skjeringspunkt mellom IPA og DIPA også

DDH er jo langt eldre enn NEIPA selv om de forsøker å kuppe bokstavene. Gammeldags NEIPA har jo knapt merkbar maltsmak (og kompenserer da ofte med laktose for å gi noe kropp) og tilnærmet ingen bitterhet. Test: hold for nesen når du drikker en NEIPA å se hvor lite smak som er tilbake.

En moderne IPA er gjerne tørrhumlet, maltsmaken er tydelig, men mer nedtonet en i ‘gammeldags’ IPA og har en tydelig bitterprofil. Dufter godt, men vil i tillegg smake interessant selv om man holder for nesen.

Da det ikke finnes noe som heter modern IPA på RB så mener jeg den er riktig plassert som den står i dag som IIPA DIPA - Imperial / Double IPA. Men som nevnt så har det vært diskutert i forskjellige FB grupper om det er en NEIPA eller en ‘gammelmanns IPA’. (tror ikke wannabe hipsterne helt har fått med seg at den mer tradisjonelle IPA har utviklet seg langt videre siden 2019)

2 Likes

Hadde vist ei flaske i kjøleskapet, den går ned akkurat nå :yum: Absolutt ingen NEIPA i mi bok, klassisk gammelmanns-IPA med ein moderne touch

1 Like

Så er det vel NEIPA som er drikken for middelaldrende, lett utdaterte hipstere mens vi unge fremadskridende øl interesserte har gått videre i verden med den klassiske IPA i naturlig utvikling. :slight_smile:

Hadde en saison med Sorachi Ace i dag (ratet før) og hadde lyst på en til, men så drev RBHD-diagnosen meg til i stedet å bestille en ny uratet NEIPA. Den var ikke dårlig, og var overraskende bitter, men smaksmessig var det en TOTAL kollisjon med saisonen. Da fikk jeg en åpenbaring: er jeg i ferd med å bli dritlei av NEIPA, ja kanskje IPA i det hele tatt? Er jeg den nye saison-gårdsgutten? Det var jo på denne årstiden saison (riktignok uten Sorachi Ace) historisk sett ble konsumert av belgiske gårdsarbeidere. IPAn er død (i hvert fall skinndød) - leve saison!

Så utrolig enig med deg. Var strengt tatt ganske lei IPA innen NEIPA i det hele tatt kom på markedet. DVS kan gjerne ta en i ny og ne når jeg måtte føle for det, men det er en ølstil som fremstår som rimelig endimensjonal sammenlignet med f.eks Saison og mye annet. Så kom NEIPA og fremstår som en enda mer endimensjonal ølstil enn tradisjonell IPA da både maltsmak og bitterhumle er kraftig redusert, joda de beste er friske og gode og jeg kan ta en like mye som jeg plutselig kan føle for en pils igjen selv om ingen av delene er noe jeg bare må ha. Men siden tradisjonell IPA eller gjerne det man kaller modern IPA er blitt så sjelden vare sammenlignet med NEIPA, smoothie øl, vanilje shake og sjokomelk (pastry stout) så føler jeg for å fremsnakke en real IPA med maltpreg og ekte bitterhet når den måtte dukke opp.

Hmmm, dette lukter av fjøs, høy og svett stallgutt! Og, litt vel mykje kullsyre i litt for sterke øl (6-8%) til at konsumenten kan utføre eit skikkelig arbeid i åkeren etter ein forfriskning eller tre🍺

Tar ofte meg selv i å være lei både NEIPA og alskens varianter av både fruktøl og kjelesyrna dit tog datt. Vi er jo på grensen til å få et like snevert utvalg i hyllene som vi hadde før makroprodusentene ble utfordret med omtrent 70 % NEIPA på ethvert polslipp.

Samtidig tar jeg jo meg selv i å både kjøpe og drikke disse produktene oftere enn jeg skulle ønske, og flere av dem er jo tross alt forholdsvis smakfulle, gode og sågar med mer enn en liten smule bitterhet på enkelte.

Vi kommer nok aldri tilbake til den gode gamle IPAen, men jeg tror allerede bitterheten (og til en viss grad maltpreget, om enn i mindre grad, og jeg tror nok vi må se langt etter de klare caramalt-bombene) er på vei i en ny og moderne IPA.

Det skal da også sies at det lanseres utrolig mye kjedelige alternativer, og det er langt mellom virkelig gode saisoner, pilsnere og mer nyanserte drikkbare øl.

1 Like

Den gamle IPA’en er ikke noe savn for min del, men en øl uansett stil behøver litt mer kompleksitet enn tørrhumling alene, så en moderne tørrhumlet IPA med litt tyggemotstand og et visst bitterpreg ville jeg sette pris på. Men det største savnet generelt sett er allikevel et variert utvalg. Ølavdelingen minner mest om saftavdelingen i mine lokale butikker. Det lille utvalget som en gang representerte alternativet til pils, blond og pale ale er i dag fortrengt til fordel for gjæret sukkervannn og drinkmikser. Stikk i strid med spådommen fra en viss bryggmester som hevdet at hard selters etc. kun ville ta plassen fra de store aktørene. Det enste som er rimelig uendret er faktisk utvalget i kjøleskapet til Ringnes/Hansa, mens de litt smalere stilene fra småbryggeriene er totalt fortrengt av ikke-øl produkter.

Artig å lese litt hva som tenkes i nerdekretser. Jeg kjenner ikke alle dere som har postet her like godt/godt nok, men det som skrives tyder vel på at smaken er i endring og utvilkling også blant geeksa (og da tenker jeg ikke på (Grünerløkka-)hipsterne). Den typen IPA jeg først ble skikkelig kjent med, og falt for, er nok i skjæringspunktet West Coast/San Diego, og hele tiden er det den som har vært målestokken for min del. Joda, det finnes enkelte “engelske” IPA-er som er gode, det finnes massevis av NEIPA/juicy-varianter som er gode, men begge disse lider nok under for ensidig fokus på én av ingrediensene. Gi meg en god maltkropp som ikke gir alt for mye smak, men allikevel en slags balanse, godt med bitterhet, og en god dose piney humle, så er jeg fornøyd. Dvs, uansett om det er en NEIPA; moderne IPA, West Coast IPA, SD IPA eller hva det er, så må jo bryggeren ha klart å lage en bra oppskrift, og ha god kontroll på prosessen, hvis ikke kan det være samma fa…!

3 Likes

Hovedpoenget er vel at vi vil ha variasjon - selv om man liker tropisk fruktjuice, går man lei når 70% av alle nye øl smaker slik. Jeg forventer ikke at bare «de gode gamle» ølstilene skal være på markedet, men man må ikke helle barnet ut med badevannet.

3 Likes