Amundsen gjer det tydelegvis bra utanlands for tida. Boksane med fargerike etiketter er stadig å sjå i kjøleskap på craftbeer barer i mange land. Ikkje uvanleg å finne dei på tapp heller, eller i ølbutikker. Her heime har dei meir eller mindre spydd ut IPA, IIPA og NEIPA i alle slags varianter, aleine eller som collab. Dei veit å prise seg høgt og! Men, Amundsen sin sterke, mørke øl ser eg lite til her heime. Er dette ei bevisst prioritering? Tidlegare var dette tilfellet med Lervig og, det nyaste av sterke godsaker var ofte å få i Danmark, Polen og diverse ølfestivaler lenge før det blei tilgjengeleg her heime. Det har endra seg med at Lervig nå er tidlege med å få ut nyheter på pub. Polet må som regel vente litt lenger.
Uansett, denne søte røveren har eg fått i hende, frå Danmark sjølvsagt…
Du skriver tidligere ofte tilfelle med Lervig. Dette er vel mer aktuelt enn noensinne med nettopp Lervig, de er jo rimelig åpne med at det er mer interessant å eksportere til utlandet og nå åpner de jo også opp for kontraktsbrygging i Canada nå i første omgang og flere andre steder er under planlegging visst.
Ein kan jo nesten lure på kvifor Lervig ikkje berre flyttar heile bryggeriet til utlandet i tilfelle. Brygge for eksport og drite i det norske markedet. Forstå det den som vil
Synes ikke followers of Lervig gruppa handler om så mye annet enn hvor man kan finne Lervig i USA, Danmark, Spania, England etc. Men det er kanskje en annen sak det?
Det er en tung materie å få ølene sine inn på Vinmonopolet - vet at Lervig har vært frustrerte over at nye pale ales og IPAer har mistet mye av friskheten sin når polet “endelig” får dem ut i hyllene. Så det er ikke riktig å bare klandre bryggeriet her. Når det gjelder ekstremølene deres (imperial stouts med høy alkohol% og ditto pris, og alskens tilsetninger), så er det norske markedet ganske begrenset, hovedsaklig bestående av hipstere som kjøper ølet en gang for å rate det på untappd, og aldri mer. Lettere å få opp salgstallene for disse i det store utland.
Men, må ikkje gløyme at Norge er ganske store på betalingsvilje, og vi har svært mange aktive på UT, særleg i dei store byane, der dei fleste craft beer pubane er.Eg betaler heller 104kr for ein imperial stout enn nok ein IIPA eller NEIPA som smaker omtrent som dei 10 siste humleøla frå Amundsen eg har prøvd. Amundsen var det eg starta tråden med, ikkje sutring kring Lervig😈
Konsumerte faktisk en Amundsen Cherry Enchantress i dag (44 cl boks) - kjøpt på polet på Kvadrat, om jeg husker rett. Ganske god, men siden jeg ikke har verdens største toleranse for melkesyre, hadde det klart seg med en 33 cl boks for min del.
Men dette gjelder vel for stort sett samtlige bryggerier. Dette er essensen av hva “alle” sliter med, en utfordring å få ut ferske øl i hyllene på polet og vanskelig å få solgt ekstrem ølene som gir høy cred hos Untappd hipsterne. Man kan vel heller undres over hva som driver så mange bryggerier til å fortsatt brygge her i Norge. For å ikke snakke om hvorfor det importeres så mange fantastiske øl til landet. Utvalget, bredden og mangfoldet (for å bruke tre synonymer på det samme) har vel aldri vært bedre. Jeg er faktisk imponert over de som har nok driv til å holde på med dette til tross for mange hinder som f.eks begrenset markedsføring.
Enig i alt som har blitt sagt. Men, rokker ikkje med mitt hjartesukk om at Amundsen i det siste har lansert minst 10+ IPA, IIPA og NEIPA og knapt mørkt og sterkt. Humleøla er ferskvare og er stort sett like dyre som ein imp.
Tror vel knapt noen kan være uenig. Har alltid hatt litt underdog sympati med det meste så det er kanskje en av grunnene til at jeg generelt liker Grunerløkka bryggeri bedre enn Amundsen i og med jeg betrakter dem som relativt like men dog så forskjellig. På samme måte som jeg ikke blir spesielt rørt av Lervig sin evinnelige klaging å Vinmonopolet, markedet, reklameforbud, bryggeriforeningen, øl anmeldere, ratere og norske øllkjøpere generelt med mer. Klart det er mange utfordringer, men det har de da alle sammen og men det er ingen som klager like mye og like høylytt. Samtidig så er de det bryggerier som gjør det best i Craft segmentet i Norge, de er vel omtrent på ti gangeren før nestemann på lista. Sikkert en brannfakkel å nevne det, men det gjør at jeg har mer sympati med Sallikatt enn Lervig da jeg føler at også disse er relativt like men dog så forskjellig. Salikatt lager da helt glimrende øl i juice segmentet for å ta selve prestisje produktet fra Stavanger området.
Trur eg knerter den ganz alein 
Er alle andre i seng?
