Jo, jeg innrømmer at jeg har gitt høy karakter på RateBeer og untappd til flere imperial stouts som har vært lagret på bourbonfat - særlig de første jeg smakte. Jeg liker forsåvidt bourbon - når den lysten kommer over meg, kjøper jeg en flaske straight bourbon whiskey, og har den lenge. Det er også et ubestridelig faktum at jeg liker øl. Men nå har en tvilens tanke slått rot i mitt sinn, etter å ha smakt ørtenhundreogfjartan bourbonfatlagrede øl: Vil jeg egentlig at ØLET mitt skal smake bourbon? Jeg liker fruktjuice også, og kjøper det jevnlig. Men hvorfor skal egentlig ØLET mitt smake fruktjuice? Eller melkesyre, som jeg egentlig ikke liker i det hele tatt, annet enn i moderat mengde i fruktyoghurt? Jeg erklærer med dette at mitt forsett, som gretten gammel gubbe, heretter skal være å IKKE kjøpe øl (særlig på dyre 75 cl flasker) som jeg mest sannnsynlig ikke vil like, selv om en ny rating kan være fristende. I stedet vil jeg kjøpe mer ØL SOM SMAKER ØL - selv om jeg har ratet det før. Så gjenstår det å se hva som tar overhånd: konkurranseinstinktet eller fornuften?
Tiltredes! Fruktjuice-ølene er som regel lett å unngå. Det er litt vanskeligere for fatlagrede øl: Det kan være juveler der ute - men det finner du som regel ikke ut av før de er smakt på. Er en i tvil om det er øl eller whisky en drikker var testen mislykket. Og pengene er brukt……
Jeg postet vel noe lignede for en stund siden, man må tydelig bli godt voksen innen man innser at det er ØL man liker og visse typer ØL man prioriterer å bruke pensjonen sin på fremfor et liv som som ratehelt med ørten tusen hypa, overpriset hipster øl i kombinasjon med enda flere ørten tusen helt unødvendige etiketter fra kjipe lagere som har enda mindre variasjon i smake enn det som er en helt normal batch variasjon hos sitt favoritt bryggeri.
Bourbon og laktose go home
Har ikke noe oppi ølet mitt å gjøre
Men litt mango eller bringebær kommer jeg nok stadig til kjøpe
